HELSEMINISTEREN MÅ STYRE!

En rose

TV2 skårer i dag billige poenger på helseminsteren som kan tilby en rose, men ikke en sykehjemsplass: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/kaare-fikk-blomster-men-ikke-sykehjemsplass-3393444.html?sms_ss=facebook&at_xt=4d3971c453060eaf%2C0

Både i Bergen og i Oslo skylder bydelene på byrådet. Til gjengjeld skylder byrådet på bydelene.Siden alle skylder på hverandre, kan det jo være en tanke med noe mer sentral styring for å komme videre. Og man må ikke snakke for mye om Omsorg Pluss, det er ikke bare trygdeboliger vi mangler, det er behov for flere sykehjem med bemanning ...24/7/365. Man må heller ikke tro at Sykehjemsetaten i Oslo er et helt mislykket Frp-påfunn, som det står i Dagsavisen i dag: http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1016/thread120958/. Det står mye fornuftig her, men jeg tror ikke mange ansatte på sykehjemmene deler hans oppfatning av Sylehjemstetaten. Sykehjemsetaten er på mange måter et vellykket grep. De har bl.a. sørget for en lik minstebemanning overalt. I bydelenes tid (01.07.1988-31.12.2003) kunne bemanningen variere voldsomt. Problemet er heller denne ulykksalige bestiller/utfører-tenkningen og at bydelene ikke får nok ressurser til å kjøpe plassene.

Bygg og vedlikehold er også sentralisert igjen, det var i bydelene like lenge som sykehjemsdriften. Nå er det Omsorgsbygg Oslo KF som styrer og bydelene sitter ribbet tilbake som gisler for Frps-sykehjems- og hjemmetjenesteopplegg. I Nittedal er Frp så frekke at de bruker Bydel Østensjø som eksempel på hvor elendig Aps politikk er i praksis, det er en Ap-styrt bydel. Frp skårer billige poenger rundt i Norge på denne ulykksalige ordningen vi nå har i Oslo.

Kanskje man heller skulle droppe systemet med bydeler og gå tilbake til sentraletater som vi hadde før 01.07.1988? Mange savner fx Oslo Helseråds fagkompetanse i dagens noe pulveriserte system. Helse- og velferdsetaten har ikke vært spesielt vellykket og har da også vært omorganisert gjentagne ganger.

Jeg synes helseministeren generelt er for lite styringsvillig, spesielt i sykehussaker. Ingen har sagt det er lett, den skal stå tidlig opp om morran for å imøtegå en gruppe mektige professores, dr. med. Eller et høyrøstet miljø i Molde. Men jeg lurer av og til på hvordan det hadde sett ut med en sterkere person, om fx heller Trond Giske hadde vært helseminister.

Når man tar opp systemet på bred basis - som på SVs seminar på Stortinget sist mandag - sier fx Tore Hagebakken at systemet er bra og gir rom for styring. Men hva hjelper det om helseministeren ikke bruker styringmuligheten? Grunnleggende problem er etter min mening at hun har litt for stor tillit til helseforetakets såkalte eksperter og lytter litt for lite til motekspertisen - for ikke å nevne grunnplanet og velgerne. Først nå - etter flere års strid - avsetter hun en halvtime til å møte Aker sykehus' venner. Det er kanskje på høy tid, siden helsefortaket har stelt i stand det de har gjort på Aker og Ahus.

I utgangspunktet kan man muligens skjønne det, for når hele direktøreliten sier A - og vi sier B - tror man jo i utgangspunktet at A er riktig. Man må lytte til fagfolkene, sier man - men fagfolkene er uenige. Hvorfor velger man da å høre på X og ikke Y? Hvorfor hører man på Erik Fosse og ikke Mads Gilbert? Hvorfor hører man på ektemannen til Bente Mikkelsen (toppleder i Helse Sør-Øst RHF) som vil samle all karkirurgi - som han selv har interesser i - og ikke like gjerne høre på Rune Heggedal i Volda? Alle er anerkjente overleger

Altså må politikerne inn og avgjøre.

Fagfolk er uenige. Noen har sin egen agenda også.