AHUS INNRØMMER NÅ AT DET FOR LITE OG VIL HA NYBYGG

Aker sykehus' venner har i lengre tid hevdet at Ahus ikke har plass til alle de nye pasientene de fikk fra siste årsskifte. Helse Sør-Øst forsikret at dette skulle gå bra og helseministeren valgte å høre på direktørene.

Nå viser det seg at det verken er plass nok eller ansatte nok.

De vil derfor nå bygge nytt i dyre dommer, presis som vi i Aker Sykehus' venner forutsa. Men de fortsetter å bløffe. Nå påstår de at Ahus er dimensjonert for 450.000 innbyggere, det er feil. Det er i flg. revidert forprosjekt av 28.05.2003 dimensjonert for 340.000. Follo skulle nemlig være på Aker. For Aker skulle ikke legges ned. Aker skulle betjene Bjerke og Follo. Derfor tok man ut 30.000 kvm. av byggeprogrammet på Ahus. Det var dette reviderte forprosjektet som lå til grunn for stortingets vedtak 10.12.2003.

27.11.2008 vedtok Bjarne Haakon Hanssen i et foretaksmøte likevel å presse inn Follo og gamblet på at man ved å kutte liggetiden og overføre mest mulig til dagbehandling ville få til kabalen. Man planlegger med åpne øyne med for små marginer. Denne gamblingen slo feil og det ble korridorsenger i stedet.

I stedet for å bygge nytt i dyre dommer både på Ahus og på Ullevål, kunne man - hvis prestisjen ikke var i veien - heller beholde Aker som i stor grad har nyoppussede avdelinger og er i langt bedre byggteknisk stand enn Ullevål, om man skal tro Multiconsults rapport av 16.02.2010. Spesielt i lys av at befolkningsprognosene antyder en befolkningsøkning i Stor-Oslo på 400.000 nye innbyggere i 2030. Dette har vært tydelig lenge for den som vil se,  det er bare bløff at befolkningsprognosene plutselig har økt nå i den senere tid. Til info for Ahus har SSB fem ulike vekstalternativer, de bør ikke bare lese det som er mest gunstig for dem selv.

Siri Hatlen anslo kostnadene ved å legge ned Aker og bygge nytt på Ullevål og på Rikshospitalet til 17 milliarder. Det fikk hun ikke og sa fusjoenen var umulig - og trakk seg.

Det er ingen skam å snu, kjære helseminister. La Aker leve!

- - -

Befolkningsveksten på Romerike:

Planlegger gigantutvidelse .
2008: Bygget for en befolkning på 450.000.
I dag: Befolkningen er 460.000
2020: Befolkningen passerer trolig 540.000

Romerikes Blad  -  22.07.2011  av Hanne Marie Jalborg

Tre år etter at Ahus sto ferdig, er Norges mest moderne sykehus allerede for lite. Daglig ligger 18 pasienter på gangen. Nå planlegges gigantutvidelse.

40.000 underskrifter i Groruddalen støtter
kravet om å bevare Aker sykehus

Lørenskog

Ahus har per i dag ansvaret for 460.000 potensielle pasienter. Det er 10.000 flere enn sykehuset ble dimensjonert for.

- Sykehuset er fullt slik vi driver nå, sier utbyggingsdirektør Øyvind Ruud ved Nye Ahus. I årets fire første måneder lå i gjennomsnitt 18 pasienter på gangen hver eneste dag. I tillegg plasseres flere pasienter på rommene enn de er beregnet for.

GALE PROGNOSER
- Befolkningen har økt raskere enn vi antok. Vi forholdt oss til Statistisk sentralbyrås framskrivninger, men befolkningen har økt mer enn prognosene tilsa, sier Ruud.

Og vi skal øke mye mer: I 2020 vil det trolig være 80.000 flere personer i sykehusets nedslagsfelt. Ved nyttår tok Ahus over ansvaret for 160.000 personer i Follo og Alna i Oslo. Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir vil ikke kommentere planene som ble lagt før sykehuset ble bygget, men erkjenner at sykehuset mangler arealer. Blant annet har overføringen av pasienter fra Follo og Alna lagt stort press på akuttmottaket.
- Mottaket er for lite per i dag. Antallet pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, er blitt større enn vi forventet, sier hun.

VIL UTVIDE
Under tre år etter at Ahus sto ferdig, planlegger sykehuset å utvide. I sykehusets økonomiske langtidsplan fram mot 2016 står det at sykehuset har behov for å investere til sammen én milliard i bygging og utvidelser. De foreløpige planene inkluderer nytt psykiatribygg og utvidelse av akuttmottaket og legevakten, i tillegg til nytt parkeringshus.

Ahus ønsker at det nye psykiatribygget skal bygges ved Ahus i Lørenskog. Inntil videre leier sykehuset lokaler i Oslo av Oslo universitetssykehus.
- Innenfor psykisk helsevern og rus er arealet for lite for dagens pasientgrunnlag, sier Gunnlaugsdottir. Ifølge Ahus-direktøren er det blitt så mange ansatte på sykehuset at de også må bygge flere kontorer. Både Gunnlaugsdottir og utbyggingsdirektør Øyvind Ruud mener imidlertid at sykehuset kan utnytte dagens arealer bedre, og at driften kan bli mer effektiv. Blant annet er ikke pasienthotellet utnyttet fullt ut.

BYGGET MINDRE
Opprinnelig foreslo sykehusledelsen, arkitekten og byggherren å bygge et sykehus som var vesentlig større enn dagens sykehus - på omtrent 160.000 kvadratmeter. Forslaget fikk støtte av daværende Helse Øst. Men Helsedepartementet og daværende helseminister Dagfinn Høybråten sendte forslaget i retur med beskjed om å kutte kostnader. I 2003 ble det reviderte forslaget, som var godkjent både av departementet og Stortinget, vedtatt av styret i Helse Øst. Resultatet var et langt mindre bygg, på 137.000 kvadratmeter.

- Hvis vi hadde bedt om et større areal, tror jeg ikke vi hadde fått et nytt sykehus, sier Ruud.

FORTSATT PÅ GANGEN
I dag har Ahus 812 senger. Før Ahus ble bygget, garanterte daværende direktør Erik Kreyberg Normann at ingen pasienter skulle ligge på gangen. Korridorene ble bevisst ikke tilrettelagt for korridorpasienter. Det er blant annet ikke mulig å dempe lyset. Lovnadene til Kreyberg Normann ble brutt kort tid etter at det nye sykehuset åpnet.

Bare fra årsskiftet til utgangen av april tilbrakte pasienter til sammen over 2.100 døgn på gangen.
- Det er ikke bra. Men vi har 57 senger som ikke er utnyttet ennå, i Ski, på Stensby og ved intensivavdelingen, sier Gunnlaugsdottir.
- Hvis disse sengene blir brukt, vil det da ikke være korridorpasienter lenger?
- Vi skal jobbe hardt for ikke å ha korridorpasienter. Men jeg kan ikke love noe. Det vil alltid kunne forekomme, sier hun.

TILLITSVALGT: -SPRENGT KAPASITET

Tillitsvalgt for legene ved Ahus, Aage Karsten Huseby, synes det er trist at sykehuset ikke ble bygget større. – Sykehuset er ikke stort nok. Kapasiteten er sprengt allerede, sier Aage Karsten Huseby. Han sitter i en gruppe som skal se på hvordan sykehuset bør utnytte dagens sengeplasser.

– Vi mangler sengeplasser. For pasientene er en korridorplass det dårligste de kan få. I gangene er det stor aktivitet og trangt. Enten må vi bygge nytt eller få flere senger. Han synes det er synd at sykehuset ikke ble bygget større. – Det var sørgelig at det ikke skjedde. Da hadde vi nok hatt plass til alle i dag.
.
.
.

HELSEMINISTEREN TÅKELEGGER, SIER ANSATTEREP. I STYRET

HAR HUN SKJØNT DET?
.

Debattinnlegg av Merete Norheim Morken, Norsk Sykepleierforbund og ansatterepresentant i styret ved Oslo universitetssykehus
. 

 VG -  20.06.2011
.

Helseministerens redegjørelse for Stortinget om situasjonen ved Oslo Universitetssykehus i forrige uke, inviterer ikke til noen forsoning med de ansatte. Tvert imot.
.

Helseministerens redegjørelse tåkelegger en alvorlig situasjon. En redegjørelse om selvfølgeligheter vi har vært enige om i lang tid, kan ikke dekke over at statsråden i liten grad svarer på og tar opp det som er problemet. Vi er enige i at ressursene i Oslo-området kan brukes bedre, og at omstillingene er riktige for å skape et godt pasienttilbud. Vi trenger imidlertid en forståelse for at omstillingen tar tid og at virkemidlene ikke er på plass. Det er dette vi ansatte i Oslo universitetssykehus og vår tidligere direktør har forsøkt å formidle og som de ansatte trenger svar på for fortsatt å kunne tro på prosjektet.
.
OMSTILLING
Helseministeren beskriver administrasjonens forslag til økonomisk langtidsplan som en lang ønskeliste over hva vi kunne tenke oss i fremtiden. Dette er ikke riktig. Økonomisk langtidsplan, som vår direktør gikk av på, innebærer tiltak som er helt nødvendige for å kunne gjennomføre omstillingen som er bestilt av Helse Sør Øst i 2008. I planen var det lagt til grunn minimumskrav for å sikre en forsvarlig pasientbehandling. Helseministeren sier videre at Oslo universitetssykehus nå må begynne å omstille istedenfor å mase etter mer penger. Helseministeren må da være kjent med at omstillingsarbeidet har foregått kontinuerlig helt siden sammenslåingen var et faktum.

Strammere budsjett fordrer massiv nedbemanning i 2011, noe som blant annet vil bety færre sykepleiere og leger pr. pasient, samt en betydelig økning i deltidsstillinger. Denne nedbemanningen har vist seg å være vanskelig av flere grunner. I tillegg til at nedbemanning tar tid, har Oslo universitetssykehus i dag en situasjon hvor vi behandler pasienter på et flere titalls lokalisasjoner. Når det nå legges opp til å redusere bemanning uten at man har fått gjort ressursforbedrende tiltak, vil pasientene rammes ved at kvaliteten i behandlingen blir redusert og ventelistene vil øke.

Ved store omstillinger er det to viktige suksessfaktorer som syntes å være avgjørende: Tilstrekkelig med omstillingsmidler i en overgangsperiode og å ha de ansatte med seg. Til sammenligning har store sykehusfusjoneringer i Danmark og Sverige kostet mellom 10 og 15 milliarder.

KLAR BESKJED
For å få de ansatte med seg må de oppleve å se mening i det som skjer samt oppleve en mulighet for å nå målet om en mer effektiv organisasjon både faglig og økonomisk. Ved Oslo universitetssykehus har vi pr. i dag ingen av delene, og hvordan helseministeren da kan mene å ha situasjonen under kontroll stiller vi oss undrende til. Det eneste som kan få de ansatte på Oslo universitetssykehus til å øyne et håp for dette vaklende prosjektet, er en klar og tydelig beskjed om at prosjektet ville kunne la seg realisere som forutsatt i langtidsplanen.  

Bildetekst: PROVOSERER: Helseministerens redegjørelse om Oslo universitetssykehus er underlig og provoserende, skriver artikkelforfatteren.
Foto: JAN PETTER LYNAU
© VG

BARE FLAKS AT DET IKKE GIKK GALT

Datasystemet klappet fullstendig sammen.

Pasientene måtte rope på hjelp.

Alle pasientjournaler måtte skrives ut manuelt.

Romerikes Blad  -  20.06.2011  


Tillitsvalgt for legene ved Ahus, Aage Huseby, mener det er flaks kombinert med god innsats fra de ansatte, som gjorde at pasientsikkerheten ble ivaretatt ved sykehuset i helga. -Selv om det gikk bra denne gangen, kan man ikke kalle dette for et pasientsikkert system. De som var på vakt natt til søndag følte seg definitivt ikke komfortabel med situasjonen som oppsto når systemet sviktet, og det er bare flaks at ikke noe gikk galt, sier han.

Dørene på Ahus måtte settes på vidt gap natt til søndag. Alarmene fungerte ikke som følge av total datakollaps, og pasientene måtte derfor rope hvis de trengte hjelp. I kjelleren satt en person og skrev ut alle pasientjournalene.

Aker sykehus' venner og Fagforbubndet Aker advarte mot
overføring av flere pasienter til Ahus før ting hadde gått seg til.

-Vi har hatt flaks når det har gått så bra som det har gjort etter systemsvikten i helga. Heldigvis var det roligere både på operasjonsstua og intensiven enn det vi er vant med. Ellers er det ikke godt å si hvordan dette hadde gått, sier tillitsvalgt for legene ved Ahus, Aage Huseby. Han får også støtte av Kai Øivind Brenden, tillitsvalgt blant sykepleierne, som mener det er ren flaks at det ikke oppsto en alvorlig situasjon natt til søndag. Han mener bestemt at pasientsikkerheten ved sykehuset ville blitt truet dersom noe alvorlig hadde skjedd.
INGEN ALARM
Det var halv elleve lørdag kveld at telefon- og datasystemet ved Ahus brøt sammen. Først etter 14 timer, klokka ett søndag ettermiddag, var systemene tilbake i drift.
Flere ansatte ved sykehuset reagerer sterkt på hvordan situasjonen ble løst i løpet av natten, og forteller om kaostilstander både for de ansatte og pasientene ved sykehuset. -Vi hadde ikke tilgang til verken blodprøvesvar eller journaler, og ikke fikk vi kommunisert med hverandre på sykehuset annet enn gjennom private mobiler. Med andre ord visste vi ikke hvem som hadde fått medisiner eller ikke. Jeg opplevde en total mangel på beredskapsplan, og mener definitivt det var fare for liv og helse, sier en ansatt ved Ahus til Romerikes Blad søndag.


En annen ansatt forteller at også pasientenes alarmsystem var nede etter systemsvikten, og at dørene inn til pasientenes rom derfor måtte stå åpne, slik at de skulle kunne rope etter hjelp hvis de trengte det. -Sykepleierne måtte sette opp alle dørene og sette seg på stoler på de ulike tunene. Det var den eneste måten vi kunne høre pasientene på hvis de ropte på oss, forteller hun. Også Huseby bekrefter at dører måtte stå åpne ved sykehuset i helgen, og sier det er takket være de ansatte at alt gikk bra.


-Hvis ikke ting hadde vært roligere enn normalt, og de ansatte ikke hadde lagt ned en enorm innsats for å gi pasientsikkerhet, så er det ikke sikkert alt hadde gått så bra som det gjorde. Ingen overvåkningssystemer var oppe verken på intensiven eller operasjonsstua, så sykepleierne måtte gå hyppig rundt for å passe på pasientene. Jeg har pratet med dem som var på vakt natt til søndag, og de ansatte føler seg definitivt ikke komfortabel med situasjonen som oppsto. Selv om alt har gått bra denne gangen, kan vi ikke si at dette er et pasientsikkert system. Vi har hatt flaks, sier Huseby.


Han får igjen støtte fra Brenden, som mener det er meget alvorlig at pasientene ikke hadde tilgang til alarmer.


PRINTET UT JOURNALER
Kjell Borthne, direktør ved divisjon for diagnostikk og teknologi ved Ahus, sier til Romerikes Blad at systemfeilen oppsto etter at nettverkstrafikken gikk i sløyfe og ut i nettet med overbelastning. Resultatet ble dermed at nettet ble utilgjengelig for normaltrafikk. Oppsettet ved sykehuset skal imidlertid være doblet, hvilket betyr at en komponent skal ta over når den andre svikter. Hvorfor dette ikke skjedde i helga, har man foreløpig ingen forklaring på.


I stedet måtte en datakyndig ta turen ned i kjelleren til Nord-Europas mest moderne sykehus og fysisk sette seg foran dataserveren som inneholder alle sykehusets journaler. Med en skriver koblet til serveren, måtte vedkommende skrive ut journalen til alle pasienten på hele sykehuset, og levere de opp til hver enkelt avdeling.


-Vi kan ikke leve med slike episoder som dette, vi må ha et sikkert back-up-system, sier Huseby.


Selv om kommunikasjonsdirektør ved Ahus, Geir Boye Lindhjem, har full forståelse for at ansatte ved sykehuset følte usikkerhet rundt situasjonen som oppsto natt til søndag, mener han likevel at beredskapsplanen fungerte akkurat som den skulle.
-Vi vet ikke hvordan dette kunne skje, og det er definitivt noe som ikke skulle kunne feile, som nå har feilet. Likevel fikk vi ingen rapporter om alvorlige hendelser i løpet av natta, og den manuelle back-up-planen fungerte som planlagt. I tillegg må jeg også berømme de ansatte ved Ahus og Oslo universitetssykehus for den jobben de har gjort, sier Boye Lindhjem.
-Men hva hvis det hadde oppstått alvorlige situasjoner i løpet av natta?
-Det er vanskelig å spekulere i hva som ville skjedd da, men jeg er selvsagt veldig glad det ikke gjorde det, sier han.
.
.
.
HELSEMINISTEREN LAR SEG FEILINFORMERE AV HELSEFORETAKSDIREKTØRENE -
SOM VANLIG:

Helseministeren: Jeg er veldig glad for at hendelsen ikke ser ut til å ha gått ut over pasientsikkerheten.

http://www.rbnett.no/ntb/innenriks/article350613.ece

Informasjonsdirektøren: Vi har full kontroll. Det er ikke fare for liv og helse.
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5644444.ece

Katastrofeledereren: Våre nødrutiner har fungert meget godt.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10087616 og

HELSEMINISTEREN FEILINFORMERER STORTINGET, SIER LEGETILLITSVALGT

Etter at Siri Hatlen mandag gikk av som direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), krevde en samlet opposisjon at helseminister Anne-Grete Strøm- Erichsen (Ap) redegjorde for situasjonen ved helseforetaket og omstillingsprosessen det er midt oppi.

I går stilte statsråden i Stortinget, der hun blant annet trakk fram det hun mener er synlige, og positive eff ekter av sammenslåingen så langt. Klinikktillitsvalgt overlege Christian Grimsgaard ved OUS er langt fra imponert over det som ble sagt.

- Redegjørelsen hennes er full av feil. Hun villeder Stortinget, sier Grimsgaard til Dagsavisen.

ØKT VENTETID

Strøm-Erichsen sa blant annet: «For eksempel utføres operasjoner ved prostatakreft ved én klinikk. Tidligere ble dette gjort på fire klinikker. Dette har økt kapasiteten med om lag 30 prosent fra 2009 til 2010, og ventetidene er vesentlig redusert.»

- Feil. Kirurgisk behandling av prostatakreft har foregått ved to steder, både før og etter fusjonen, ikke ved fire. Økt kapasitet skyldes ikke fusjonen, men hovedsakelig at det ble ansatt en ekstra lege ved Radiumhospitalet i 2009. Ventetida har gått noe ned ved Radiumhospitalets avdeling, men på

Aker har ventetida økt, sier Grimsgaard. FRISTBRUDD Når det gjelder fristbrudd ved OUS, sa helseministeren følgende: «Andelen pasienter som opplever brudd på behandlingsfristen er fra januar til april i år redusert fra 20 til 10 prosent».

- Dette gir også et feilaktig bilde. Reduksjonen i antallet fristbrudd skyldes i all hovedsak endringer i registreringsrutinene. Man har luket ut både gamle og nye feilregistreringer i forbindelse med overgang til et nytt datasystem, men det betyr ikke at flere pasienter blir behandlet, sier Grimsgaard.

- Strøm-Erichsen må være desperat når hun prøver å bruke disse eksemplene til å vise at fusjonen har gitt god eff ekt, legger han til.

- SVEKKER BEHANDLINGEN

Selv viser han til et eksempel fra OUS der tallene går i feil retning.

- I 2008 var det tre til fire måneders ventetid for barn og voksne som skal gjennomgå avansert ryggkirurgi. Nå er den om lag et år for barn og opptil halvannet år for voksne, sier Grimsgaard. Strøm-Erichsen sa at det var gode eksempler som viser at sammenslåingen gir muligheter for å utnytte kapasiteten på en bedre måte, til

beste for pasientene: «I disse dager skjer det samlokalisering av plastikkirurgien og tilsvarende for kjevekirurgien. »

- Alle utredninger har pekt på at dette kan svekke behandlingen ved akuttsykehuset Ullevål. Et samlet fagmiljø vurderer det på samme måte, sier Grimsgaard.

Dagsavisen lyktes i går ikke med å få en kommentar fra den politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet.
- - -
sturla.hansen@dagsavisen.no , Dagsavisen 11.06.2011, side 8.

Se også innlegg i Aftenposten 09.06.2011:
http://ipad.aftenposten.no/meninger/debatt/article4143273.ece

40.000 underskifter i Groruddalen
støtter denne parolen.

HELSEMINISTEREN STIKKER HODET I SANDEN

Dagens Næringslivs leder 11.06.2011 mener Bente Mikkelsen bare må stå på og nedbemanne, omtrent som om det var snakk om en fabrikk. Se: http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2160454.ece

Det høres greit ut. Men saken er at det ikke er plass på Ahus til de nye pasientene fra Aker. Og ikke er det plass på Ullevål til å overta Bydel Bjerke fra Aker. For å få plass på Ullevål må man flytte funksjoner til Rikshospitalet. Der er det heller ikke plass.

En annen sak er at for bare fire år siden ble man enige om å samle all karkirurgi og urologi mv. i Oslo på Aker og Aker ble derfor bygd om og utrustet for flere hundre millioner. Akers bygninger er i det hele tatt i langt bedre stand enn Ullevåls. Det blir billigere å bevare Aker, det trenges mindre nybygg. Les Multiconsults rapport om bygningene: http://www.ivarmedia.as/MulticonsultBygningerAkerUllevål16.02.2010.pdf

Så er det store spørsmålet hvorfor man egentlig da på død og liv skal nedlegge Aker når det medfører slike gigantiske investeringer? Siri Hatlens egne kalkyler sier 17 milliarder. Nok til seks sykehus i Molde. Minner om at Aker ligger fire minutter fra Ullevål. Og fra den ene enden av Ullevål til den andre er det to minutter. Det blir dyre to minutters innsparing.

Med en befolkningsvekst i stor-Oslo på 400.000 frem til 2030 blir det enda større behov for nybygg dersom Aker nedlegges. I tillegg må de bygge de 30.000 kvm. på Ahus de kuttet fra byggeprogrammet i 2003 for å spare penger. Da blir det enda 3 milliarder. Nok til enda et sykehus i Molde.

En av mange demonstrasjoner
pensjonister i Groruddalen har hatt
for å markere støtte til Aker sykehus.

Torstein Winger (Ap)  leder av bydelsutgvalget i Bydel Bjerke, sier om dette:

‎"Saken er egentlig ganske enkel. Behovene for toppkvalifiserte spesialisthelsetjenester vil være jevnt og sterkt økende i 20-30 år fremover. Det tilsier at vi trenger all den sykehuskapasiteten vi nå har, i tillegg til en langsiktig utbyggingsplan. Den samfunnsøkonomisk forsvarlige modellen er å jevnt utvide kapasiteten ved alle sykehusene, inkl. Aker, og å ha en langtidsplan for modernisering av forfallen bygningsmasse. Det skandaløse omstillingsprosjektet må stanses. Å bevare og videreutvikle Aker vil koste 10-12 milliarder mindre enn de planene Siri Hatlèn har innsett at ikke lar seg gjennomføre. Det er behørig registrert at Bente Mikkelsen og helseministeren fortsatt velger å stikke hodet i sanden, og istedet drømmer videre om sitt Fata Morgana. Dette går ikke, og deres avgang bør være nært forestående hvis de ikke vil se realitetene i øynene." Og videre sier han: "I den første fasen av sykehusomleggingen i hovedstadsområdet stilte også redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse seg begeistret bak skandaleforvalterne og helseministeren. Men for en god stund siden gjorde han det de også burde gjøre i Dagens Næringslivs redaksjon; Han fant frem kalkulatoren og begynte å regne. Da ble det slutt på begeistringen."
- - -

Jeg kan tilføye at Aftenpostens leder 11.06.2011 ("Helseministeren og virkeligheten") sier: "Helseforetaksmodellen er muligens skapt for å beskytte statsråden for alt som skjer på sykehusene. Men den fritar henne ikke for plikten til å operere i en virkelighet som pasienter og ansatte kjenner seg igjen i." Hvordan føles det for helseministeren at hun kun får støtte fra Dagens Næringsliv?

For å løse denne sykehusfloken, må man gå til problemets rot. Omgjør vedtaket om å nedlegge Aker!
 
Les mer: http://ivarmedia.blogspot.com/2011/04/lar-jens-seg-lure-av-helse-sr-st.html

NYE SYSTEMER STJELER TID FRA PASIENTENE

Romerikes Blad 03.06.2011

Thomas Aasheim er lokalt verneombud på gastrokirurgisk avdeling ved Ahus. Han mener situasjonen ved avdelingen er verre enn det ledelsen ved sykehuset denne uken har villet innrømme i Romerikes Blad.

-Så vidt jeg vet er det ingen konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Tvert imot har vi måttet innføre et datasystem som stjeler enda mer tid fra pasientene. Et eksempel er at en medisinrunde nå tar minst en halv time lengre tid enn da vi hadde medisinkurve å skrive på, sier Aasheim til Romerikes Blad.

Ahus: Uta blank, inna krank. 

Verneombudet trekker også fram systemet for væskeutregning som et problemområde. -Systemet er ikke brukervennlig og det oppstår ofte feil. -Dette er alvorlig, understreker han og legger til at det blir rapportert om problemene overfor ledelsen.-Men det stopper dessverre der, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Geir Boye Lindhjem ved Ahus opplyser at sykehusledelsen ikke har ytterligere kommentarer til saken, utover det administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir har sagt om saken i RB tidligere denne uken.

SKANDALØS SYKEHUSFUSJON

- Vingeklippingen av Aker sykehus, kanskje det best fungerende sykehus i Oslo, viser tydelig at fusjonen er blitt et vågalt eksperiment sier professor Breidlid i dette løserinnlegget.

40.000 underskrifter i Groruddalen krever at Aker skal bestå.

Aftenpostens reportasjer om de store økonomiske problemene som har oppstått etter at sykehusene i Oslo ble fusjonert til en gigantinstitusjon ligner mer og mer på en stor skandale. I utgangspunktet skulle det fusjonerte universitetssykehuset kunne spare 300 millioner allerede første driftsår, men nå sitter en igjen med et underskudd på en halv milliard som skal dekkes inn i 2011 Sykehuset skrinlegger i tillegg et dataprosjekt på 160 millioner som skulle koordinere kommunikasjonen mellom de ulike enhetene. Ledelsen greier ikke sparekravet på en halv milliard, leger må sies opp og nylig avgåtte direktør Sin Hatlen var naturlig nok bekymret for de ansattes arbeidsmiljø og motivasjon. Befolkningen som sokner til sykehuset bør være bekymret for lengre ventelister og mindre sikkerhet i behandlingen. Dermed er fusjonen blitt et vågalt eksperiment der sykehusets antatte eksistensberettigelse og pasientenes ve og vel neppe kan sies å være satt i høysetet. Vingeklippingen av Aker sykehus, kanskje det best fungerende sykehus i Oslo, viser dette med tydelighet.

Sannelig en fusjon til å bli klok av og begeistret over. Aftenposten har i en leder tidligere krevd at fusjonsproblernene må få konsekvenser for de ansvarlige. Det hjelper imidlertid lite at Hatlen går. Det er styret i Oslo Universitetssykehus, som har det egentlige ansvaret for denne fusjonen, som

må ta sin hatt å gå.

Fusjonene i offentlig sektor i det siste er øyensynlig ikke primært tatt ut fra faglige hensyn og av hensyn til brukergruppene. Sykehusfusjonen føyer seg inn i rekken av fusjoner i det offentlige som har kostet mer enn det smaker, både i form av ressurser, elendig arbeidsmiljø og økende byråkratisering. Fusjonene er initiert av politikere og teknokrater med New Public Managment i blikket og med en visjon om at «big is beautiful» i hodet, uavhengig av hva virkeligheten forteller, og uavhengig av om det kommer brukerne av disse institusjonene til gode. Og det må da være et tankekors selv for fusjonsfrelste politikere i regjering, storting og helseforetak?

Leserinnlegg i Aftenposten 08.06.2011 av Anders Breidlid, professor ved Høgskolen i Oslo