HELSEMINISTEREN TÅKELEGGER, SIER ANSATTEREP. I STYRET

HAR HUN SKJØNT DET?
.

Debattinnlegg av Merete Norheim Morken, Norsk Sykepleierforbund og ansatterepresentant i styret ved Oslo universitetssykehus
. 

 VG -  20.06.2011
.

Helseministerens redegjørelse for Stortinget om situasjonen ved Oslo Universitetssykehus i forrige uke, inviterer ikke til noen forsoning med de ansatte. Tvert imot.
.

Helseministerens redegjørelse tåkelegger en alvorlig situasjon. En redegjørelse om selvfølgeligheter vi har vært enige om i lang tid, kan ikke dekke over at statsråden i liten grad svarer på og tar opp det som er problemet. Vi er enige i at ressursene i Oslo-området kan brukes bedre, og at omstillingene er riktige for å skape et godt pasienttilbud. Vi trenger imidlertid en forståelse for at omstillingen tar tid og at virkemidlene ikke er på plass. Det er dette vi ansatte i Oslo universitetssykehus og vår tidligere direktør har forsøkt å formidle og som de ansatte trenger svar på for fortsatt å kunne tro på prosjektet.
.
OMSTILLING
Helseministeren beskriver administrasjonens forslag til økonomisk langtidsplan som en lang ønskeliste over hva vi kunne tenke oss i fremtiden. Dette er ikke riktig. Økonomisk langtidsplan, som vår direktør gikk av på, innebærer tiltak som er helt nødvendige for å kunne gjennomføre omstillingen som er bestilt av Helse Sør Øst i 2008. I planen var det lagt til grunn minimumskrav for å sikre en forsvarlig pasientbehandling. Helseministeren sier videre at Oslo universitetssykehus nå må begynne å omstille istedenfor å mase etter mer penger. Helseministeren må da være kjent med at omstillingsarbeidet har foregått kontinuerlig helt siden sammenslåingen var et faktum.

Strammere budsjett fordrer massiv nedbemanning i 2011, noe som blant annet vil bety færre sykepleiere og leger pr. pasient, samt en betydelig økning i deltidsstillinger. Denne nedbemanningen har vist seg å være vanskelig av flere grunner. I tillegg til at nedbemanning tar tid, har Oslo universitetssykehus i dag en situasjon hvor vi behandler pasienter på et flere titalls lokalisasjoner. Når det nå legges opp til å redusere bemanning uten at man har fått gjort ressursforbedrende tiltak, vil pasientene rammes ved at kvaliteten i behandlingen blir redusert og ventelistene vil øke.

Ved store omstillinger er det to viktige suksessfaktorer som syntes å være avgjørende: Tilstrekkelig med omstillingsmidler i en overgangsperiode og å ha de ansatte med seg. Til sammenligning har store sykehusfusjoneringer i Danmark og Sverige kostet mellom 10 og 15 milliarder.

KLAR BESKJED
For å få de ansatte med seg må de oppleve å se mening i det som skjer samt oppleve en mulighet for å nå målet om en mer effektiv organisasjon både faglig og økonomisk. Ved Oslo universitetssykehus har vi pr. i dag ingen av delene, og hvordan helseministeren da kan mene å ha situasjonen under kontroll stiller vi oss undrende til. Det eneste som kan få de ansatte på Oslo universitetssykehus til å øyne et håp for dette vaklende prosjektet, er en klar og tydelig beskjed om at prosjektet ville kunne la seg realisere som forutsatt i langtidsplanen.  

Bildetekst: PROVOSERER: Helseministerens redegjørelse om Oslo universitetssykehus er underlig og provoserende, skriver artikkelforfatteren.
Foto: JAN PETTER LYNAU
© VG